Verdipapirfond er en fin måte for nybegynnere å begynne å investere på, men visste du at mange aksjefondselskaper har exit-belastninger som kan spise bort gevinstene dine?
"Utgangslast" er et litt misvisende begrep. Det er ikke beløpet du taper hvis du avslutter, men beløpet du taper hvis du avslutte for tidlig.
Det er viktig at du som investor vet hvordan du kan redusere utgangsbelastningen i aksjefond fordi dette vil hjelpe deg med å spare kostnader og tjene mer penger på investeringene dine.
I dette innlegget vil vi diskutere hvordan du kan redusere utgangsbelastningen i aksjefond slik at du kan ta bedre investeringsbeslutninger.
Men først, la oss forstå hva utgangsbelastning er, hvorfor belastes den, hvordan er den forskjellig fra utgiftsforholdet, og til slutt hvordan bli kvitt den.
Hva er Exit Load?
Utgangsbelastninger er fradrag du pådrar deg når du løser inn aksjefond.
Verdipapirfondsselskaper trekker utgangsbelastningen fra verdien av din investering og deretter gi deg balansen. De fleste aksjefond har en exit-belastning, men noen har ikke det.
For eksempel, hvis du har en investering i aksjefond på 1 lakh Rs, og fondsselskapet krever en utgangsbelastning på én prosent, vil du motta Rs 99,000 XNUMX ved innløsning.
Avslutt Last på SIP
Konseptet med utgangsbelastning i SIP-er forvirrer de fleste investorer. La meg hjelpe deg å forstå det bedre.
Investorer tror at hvis de startet en SIP for et år siden, vil de ikke bli belastet med en belastning hvis de selger investeringen innenfor den angitte tidsrammen. Mange investorer tar imidlertid feil.
Exit-belastningen på SIP er den samme som for alle andre verdipapirfond. Bindingstiden skal være fullført pr hver SIP-avdrag for å unngå utgangsbelastningen.
For eksempel: Hvis du har investert i tre år, dvs. 36 måneder. Hvis det er ett års bindingstid, vil du kunne løse inn SIP-en din den 48. måneden uten å pådra deg Exit Load.
Hvorfor belastes utgangsbelastningen?
Hovedårsaken er å fraråde investorer å ta ut pengene sine ofte. Aksjefond invester i aksjer og obligasjoner av selskaper. Fondsforvalteren må selge investeringen sin når du tar ut pengene dine og gi deg pengene i stedet.
Dette kan føre til høyere tap for andre investorer i samme aksjefond. Derfor krever AMC-er en liten avgift når du tar ut pengene dine.
Verdipapirfond krever en exit-belastning for å ta ut penger fra fondet før en spesifisert bindingstid.
Dette er for å fraråde investorer å gå ut av fondet for tidlig og for å sikre at fondsforvalter har tilstrekkelige midler til rådighet til å forvalte verdipapirfondsordningene.
Hvordan er Exit Load forskjellig fra Expense Ratio?
Til å begynne med, la oss forstå hvordan aksjefond fungerer. Verdipapirfond har en underliggende portefølje av verdipapirer og et kapitalforvaltningsselskap (AMC) som forvalter den.
AMC investerer pengene dine i deres interne eller tilknyttede ordninger og genererer avkastning fra dem.
Nå kan disse avkastningene være i form av utbytte utbetaling eller utbytte reinvestering avhengig av ditt valg. Disse AMC-ene krever et gebyr for å administrere pengene dine, og denne avgiften er kjent som utgiftsforholdet.
Både Exit Load og Expense Ratio er gebyrer pålagt av aksjefondshus og er en del av ordningens NAV (Net Asset Value). De påvirker imidlertid avkastningen din på forskjellige måter.
Utgangsbelastningen er et gebyr som pålegges deg hvis du løser inn investeringene dine innen en periode fra investeringsdatoen. Hvis du ikke legger merke til det som står med liten skrift, kan det være en stor belastning på avkastningen.
Kostnadsforholdet er den årlige kostnaden som dekker alle utgifter fondshuset har, inkludert administrasjonskostnader, distribusjonskostnader og godtgjørelse til fondsforvaltere.
I motsetning til en utgangsbelastning, som belastes ved innløsning, belastes utgiftsforhold hvert år så lenge du forblir investert i en bestemt ordning.
Utgangsbelastning varierer fra null til maksimalt 6 %, mens kostnadsforholdet varierer fra 0.5 % til 2.5 %.
Og til slutt, hvordan senke eller bli kvitt Exit Loads?
Hvis du vil spare deg selv for utgangsbelastningen, her er fremgangsmåten du kan følge:
1. Hold deg investert lenge:
Ved å holde på fondene over en lengre periode, blir virkningen av volatilitet og markedsrisiko dempet, noe som fører til bedre avkastning.
Ved å forbli engasjert lenger, vil du kunne dra nytte av vekstpotensialet til aksjer samtidig som du reduserer ugunstige markedsbevegelser.
Mest bemerkelsesverdig vil Exit Loads bli eliminert.
For kortsiktige mål kan du investere i kortsiktige likvide midler eller bankinnskudd for å bli kvitt Exit Loads.
2. Fondsordning uten utgangsbelastning:
Selv om noen aksjefond har exit-belastninger for alle ordninger, er det også noen som ikke har exit-belastninger for noen av ordningene sine.
Så velg med omhu!
Her er listen over noen aksjefondsordninger uten utgangsbelastning:
- Edelweiss Diversified Growth Equity Fund,
- Quantum Long Term Equity Fund,
- TATA Contra Fund,
- DWS Alpha Equity,
- HDFC Index Sensex Plus,
- JM Nifty Plus, og
- DWS investeringsmulighet.
3. Sjekk tidsrammen for investeringen din
Hvis investeringshorisonten din er langsiktig, kan du gå videre med hvilken som helst ordning.
Men hvis investeringen er kortsiktig, er et gjeldsfond eller likvide fond et bedre alternativ fordi de gir mer likviditet, sikkerhet og eksponering med lav risiko.
Undersøk alle tilgjengelige no-exit-load-ordninger og velg en som passer best for din investeringstidsramme.
4. Overvåk betingede utsatte salgsgebyrer
CDSC er et innløsningsgebyr eller en utgangsbelastning som noen fondshus pålegger investorer som løser inn andelene sine innen en fastsatt periode fra tildelingsdatoen.
For eksempel har du investert i et fond med en CDSC på 2,1,0. Det betyr at belastningen vil være 2% hvis du slutter før et år, og 1% hvis han blir lenger enn ett år, men slutter før to år. Du blir i fondet i mer enn to år og betaler ikke en belastning.
Derfor kan du overvåke året under CDSC før du løser inn investeringene dine for å senke Exit Load.
5. Unngå hyppig bytte av MF-skjemaer:
Ønsker du å bytte fra en ordning til en annen innenfor samme fondshus, så må du betale utgangsbelastning. Utgangsbelastningen belastes dersom du løser inn eller bytter andel fra en ordning innen en spesifisert periode, vanligvis inntil ett år.
Det er også visse tilfeller der utgangsbelastningen frafalles selv om du løser inn enheter før fullføringen av ett år. For eksempel hvis to eller flere ordninger fra samme fondsselskap slår seg sammen, eller hvis ordningen avvikles.
konklusjonen
Exit-belastninger beskytter deg ikke bare mot å selge for tidlig, men fungerer også som en avskrekkende virkning for fondsforvaltere til å ta høyere risiko på grunn av innløsningspress.
Du tror kanskje at aksjefond uten exit-belastning vil være bedre enn de som har en exit-belastning. Men det avhenger av perioden du investerer i aksjefond.
Til slutt vil jeg si at investeringene dine bør være basert på dine mål og aktivaallokering.
Selv om midler uten exit belastninger kan spare penger, alt skal ikke sees fra et kostnadskutt perspektiv. Å nå målet ditt er den viktigste delen av en investering.
God investering!
Legg igjen en kommentar