Bank fungerer ikke med pengelån!
Jeg er sikker på at du ville ha hørt denne uttalelsen. Til og med toppøkonomer som prof. Hyman Minsky snakker om bankenes arbeidssystem og sier tydelig at bankene ikke låner ut penger. Høres litt forvirrende ut, ikke sant?
I følge de tradisjonelle lærebøkene om introduksjonsøkonomi er banker representert som finansielle formidlere hvis primære arbeid er å knytte låntakerne til sparerne.
Banker er med enkle ord ikke annet enn tenkelige mellomledd i dagens utviklende økonomi.
Hele bankprosessen dreier seg om en pool av midler som involverer en tjener som er betalt over det vanlige forbruksbehovet, og som setter inn de ekstra pengene til en etablert bank. Dette er kjent som reservoaret av midler.
Med disse midlene låner banken ut til de hvis inntekt faller under det vanlige forbruksbehovet. Så, bankene jobber med et brøkdelt reservebanksystem, der bankene låner ut mer enn den innsatte summen.
Men hva om jeg sier at bankene tjener mer penger når de låner ut?
Ja, dette er en pengemultiplikatoreffekt som forsterker finanssyklusen.
Apropos å låne ut penger, i dag diskuterer vi hvordan sentralbanken fungerer når den ikke låner ut penger.
Så, la oss komme i gang!
Hvordan fungerer banken?
Det er klart ovenfra at sentralbankens utlånskapasitet er helt avhengig av omfanget av kundenes innskudd. Og for å øke utlånsrammen må bankene tiltrekke seg flere kunder for nye innskudd.
Med dette kan man enkelt si at innskudd skaper lån.
Bankens utlånsprosess jobber med pengemultiplikatorteori, som fungerer konsekvent med brøkreservebank. Her er det kun en brøkdel av det innsatte beløpet som skal holdes i kontanter eller settes inn på forretningsbankens konto i sentralbanken.
Dette beløpet bestemmes av reservekravene, hvis gjensidige sum regnes som multiplumet av reserve som er bankens utlånskapasitet.
Derfor, hvis reservekravet er spesifisert som 10 % og multiplikatoren er ti, kan bankene låne ut ti ganger mer enn reservene.
En annen faktor som påvirker en banks utlånskapasitet er sentralbankens pengepolitikk, som sluttfører beslutningen om økte eller reduserte reserveverdier. Men med den selektive pengepolitiske myndigheten og restriksjonen på å øke reserven, er den eneste andre måten for bankene å øke sin utlånskapasitet ved å sikre nye innskudd.
Og som vi vet opprettes lån med innskudd, noe som betyr at bankene trenger kundenes penger for å fortsette med lånene.
Strategi for banklån
Med enkle ord har banker en tendens til å tjene mer penger når de låner ut, noe som forsterker finanssyklusen.
Banker er kjent for å ha rett til å utstede lån gitt av staten uten å sikre innskuddet i utgangspunktet. Utlånsbeløpet til bankene bestemmes av sentralbankens reguleringer og retningslinjer.
Men sentralbanken pålegger også kommersielle banker å holde en viss mengde likvid kapital, som kan være kontanter eller noe som raskt kan selges i forhold til det tidligere utstedte lånet.
Banker skaper penger
Bankenes utlånsstrategi er kjent for pengeskaping, som hovedsakelig oppstår fra to ting. Disse er:
Dobbel bokføring
I denne metoden, for å opprette nye lånemidler, trenger banken opprettelsen av en tilsvarende forpliktelse. Dette blir det nye innskuddet i banken opprettet av det nye lånet.
Anta for eksempel at en bank låner 100 Rs. til kundene sine, vil den opprette en ny låneformue verdt 100 INR, som er det nye innskuddet.
Måling og definisjon av penger
Det er i hovedsak to former for penger:
- Grunnpenger: Opprettet av sentralbanken (valuta og bankreserver).
- Store penger: Laget av Privat sektor, som teller i pengemengdemålingene.
Den store andelen av penger som folk bruker på daglig basis er brede penger. For eksempel, når arbeidsgiveren overfører lønnen din direkte til bankkontoen din, er det store penger. På samme måte, når du betaler for et boliglån, er det store penger. Pengene regnes som basispenger bare når du er en bank.
Annet enn banker, kredittkort fagforeninger gir også lån og oppretter lån-innskuddspar. Likevel skaper de bare "kreditt", ikke "penger", ettersom innskuddene deres ikke regnes i M1 (smale penger med mest likviditet og enkle transaksjoner). Kunder kan imidlertid bruke kreditten til å kjøpe ettersom den etterligner penger.
Sentralbankens pengepolitiske verktøy
Utlånskapasiteten til bankene avhenger av bankenes pengepolitikk. Det er hovedsakelig fire verktøy for pengepolitikken til sentralbanken. Disse er:
Reservasjonskrav
Det refererer til hvor mye penger bankene må beholde. Den oppbevares enten i hvelvene eller de kommersielle bankkontoene i sentralbanken. De lave reservekravene indikerer at bankene låner ut mer, kjent som ekspansiv pengepolitikk, da det skaper kreditt.
Mens de høye reservekravene indikerer at bankene låner ut mindre penger, kjent som sammentrekkende pengepolitikk. Det blir tøffere for små banker siden de ikke har nok reserver til å låne ut allerede. Dette er grunnen til at sentralbanker unngår at små banker har reservekrav.
Åpne markedsoperasjoner
Det neste verktøyet er Open Market Operations, som refererer til kjøp og salg av statspapirer av sentralbanken. Denne utvekslingen gjøres mellom sentralbanker og private banker.
Når sentralbanken kjøper statspapirer, øker reservebeløpet til bankene, noe som utvider utlånsgrensen til bankene. Og når de selger verdipapiret, legger det opp til bankenes balanse, noe som forårsaker en nedgang i kontantbeholdningen. Derfor synker utlånsrammen.
Så sentralbanker kjøper verdipapirer for å ha en ekspansiv pengepolitikk og selger de samme for å gjennomføre en sammentrekkende eller streng pengepolitikk.
Og det er her den åpne markedsoperasjonen kommer inn, som gjør at Federal Reserves administrerer den innmatede fondsrenten. Fed-midler er beløpet lånt av hovedbanken fra en annen bank med overskytende kontanter.
Renten som det betales tilbake til er den innmatede fondsrenten. Det er her Open Market Operations kommer i bruk ved å skape en mulighet for bankene til å nå målet sitt.
Rabatt
Dette refererer til kursen som sentralbanken tilbyr midler til medlemsbankene i rabattvinduet. Den er vanligvis høyere enn fed funds-renten, som viser at diskonteringsrenten kun brukes når bankene ikke kan låne midler fra andre banker.
Sammen med dette rabattvinduet følger stigma!
Når en bank bruker rabattvinduet, anses den å være i økonomiske problemer i finansmiljøets øyne.
Renter på reserver
Renter på reserver ble opprettet etter finanskrisen i 2008. Bank of England, The Federal Reserve og den europeiske sentralbanken betaler en viss rente når bankene har overskuddsreserver.
Merrenten senkes når Fed vil at bankene skal låne ut mer og omvendt når den vil at banken skal låne ut mindre. Dette verktøyet kommer også i møte med målet om matede midler.
Hvordan fungerer pengepolitiske verktøy?
Hovedfunksjonen til sentralbankens pengepolitiske verktøy er å øke og redusere total likviditet. Det refererer til den totale mengden kapital som er tilgjengelig for investere og utlån. Det inkluderer også pengene og kreditten som forbrukeren forbruker.
Disse verktøyene regnes som mer enn pengemengden, som er kjent som M1 og M2. Det førstnevnte symbolet angir valuta og sjekkinnskudd, mens sistnevnte refererer til pengemarkedsfond, sparekontoer og CD-er.
Bankers funksjon i sanntid
I dagens tid tar penger vanligvis form av innskudd i stedet for å bli opprettet av sparere som overlater bankene til å holde tilbake pengene sine. Når bankene forlenger kreditten, opprettes det innskudd.
På utlånsfond foretar bankene to særskilte posteringer – en på aktivasiden og den andre på passivsiden – på balansen. Lånet fungerer som en eiendel for bankene og skaper dermed nye innskudd som fungerer som en forpliktelse til kundenes beholdning.
Og hvis det er tilfelle, så skaper private banker penger, som blir i strid med sentralbankens rett og ansvar ved å gjøre det. Sannheten er at bankene ikke kan skape penger uten sentralbankens involvering, der de økende og minkende reservekravene virker.
Reservekravene kan ikke tas som den bindende begrensningen på bankenes evne til å låne ut, noe som ikke reduserer strømmen av å skape penger. Så, bankene låner ut penger og ser etter reserven de trenger senere.
konklusjonen
Bankene låner ikke ut; de skaper penger ex nihilo på utlån.
De låner bare ut reserver opprettet av sentralbanken til hverandre. Reserve- og likviditetskravene sikrer at bankene gjør opp det forventede kundeinnskuddsuttaket.
Dessuten anses Lønnsomhetsforventninger som en av de ledende begrensningene på bankenes utlånsevne. Bankene har makt til å låne ut penger først og deretter se etter reserver for å dekke opp. For dette har de en tendens til å tiltrekke seg nye kunder for å sikre innskudd.
Derfor krever ikke bankene kundenes penger, og det er mye billigere for dem å holde innskuddene dine enn andre banker.
Legg igjen en kommentar